Uten lastebilen stopper Norge
– uten denne gjengen stopper Utengen!
Tekst og foto: Jan Egil Sandstad
Tenk deg at ingen ansatte i Utengen fikk lønn, eller at ingen fulgte opp kjøre-og hviletidsbestemmelsene. Hva hvis ingen kunder fikk faktura for utførte transportoppdrag eller at det ikke ble beregnet eller betalt skatt eller mva. Og hvordan hadde det gått hvis ansettelsesprosesser og oppfølging av lærlingene i selskapet hadde stoppet opp? Og hva hvis leverandørene av diesel eller strømleverandøren ikke fikk pengene sine ved forfall?
De fleste av oss ser nok for oss de fine, røde (og noen hvite) bilene vi ser hver dag i trafikkbildet når vi tenker på Utengen. Men uten den jobben som gjøres i administrasjonen, hadde virksomheten fort stoppet opp, og det ryddige inntrykket de fleste har av selskapet hadde raskt blitt erstattet med kaos.
Vi bestemte oss for å bli litt bedre kjent med Gro, Torunn og Ann-Lisbeth og finne ut hva som skjer i kulissene i et middelstort transportselskap som snart fyller hundre år.

Ann-Lisbeth T. Rødningsby har ansvar for bokføring av inngående fakturaer, regnskap og lønninger hos Utengen. Hun er ringreven blant disse tre jentene, og feirer snart tjue år i selskapet. Da hun begynte i 2005, var det bare et førtitalls ansatte, og hun var da den første kvinnen i administrasjonen som ikke var i familien. Ann-Lisbeth gikk i en god lære og overtok jobben etter Kari Utengen.
Som for mange andre, var det litt tilfeldigheter som gjorde at hun havnet hos Utengen. Til å begynne med jobbet hun tre dager i uken, men nå jobber hun fulltid.
Familieeid selskap
Det å begynne i et familieeid og familiedrevet selskap var helt uproblematisk, syns Ann-Lisbeth. – Jeg har alltid opplevd Utengen som proffe og med stor takhøyde. Jeg husker imidlertid godt den første dagen i ny jobb, hvor nervøs og litt svett i håndflatene jeg var. Jeg hørte etterpå at noen hadde vært skeptiske til å ansette en kvinne med småbarn, og at «det sikkert ble mye fravær og greier». Da bestemte jeg meg for at DET skulle de ikke få ta meg på, og det var nok mannen min som i første perioden tok de fleste hjemme-med-sykt-barn-dagene, ler hun.
Ikke interessert i lastebiler
– Noen forventer kanskje at jeg har plukket opp mer av det tekniske i bransjen, men der må jeg skuffe, smiler hun. Jeg har rett og slett ikke interessen for den delen og tenker at det heller ikke er nødvendig for å gjøre en god jobb.


– Jeg syns Utengen er en veldig trygg og solid arbeidsgiver, noe som er viktig for meg. Med tre barn og ett barnebarn, er det også viktig at det er kort vei til jobb, og jeg bor på Lierskogen. Hun blir varm i stemmen og smiler bredt når hun forteller om barnebarnet som snart fyller to år. – Jeg var så heldig at jeg fikk være med på fødselen, og det gjør nok forholdet ekstra tett.
Fint med mye å gjøre
– I utgangspunktet er jeg glad i å ha mye å gjøre, sier Ann-Lisbeth, men av og til kan det jo bli litt stress. Men sånn er det jo alle steder.
– Det kan være utfordrende med stadige endringer, nye regnskapssystemer, ny telefonoperatør osv. Jeg gruer meg nok litt til slike endringer, sier hun. Samtidig går det jo stort sett bra, og da er det tilfredsstillende å ha gjennomført det, og da tenker jeg med meg selv at det var jo egentlig ikke noe å være redd for.
Endringene har vært betydelige på de snart tjue årene hun har jobbet hos Utengen. Skanning av dokumenter har gjort at det blir vesentlig færre papirer og ringpermer.
Stolt av Utengen og lokalene
– 90-årsjubileet, for snart ti år siden, er ett av høydepunktene Ann-Lisbeth trekker frem som minneverdig. Det å flytte inn i nye, flotte lokaler i 2020 var også fantastisk. – Nesten hver dag når jeg kommer på jobb får jeg lyst til å slå hjul i gangene, så fint syns jeg det er her. Skulle bare ønske jeg kunne slå hjul!
Strikking og trening
– Barnebarnet tar selvfølgelig mye av tiden jeg ikke er på jobb. Jeg er også glad i håndarbeid og trening, og en perfekt lørdag er en dag med masse sport på TV, aller helst ski og håndball. Fotball syns jeg er kjedelig, det tar for lang tid! Heldigvis er mannen min like glad i sport som meg, avslutter Ann-Lisbeth.

Torunn Bryhn begynner også å bli dreven i gamet hos Utengen, med sine femten år i selskapet. Hun overtok jobben etter Randi Utengen (gift med Finn) da hun begynte i januar 2009.
Torunn har ansvaret for å fakturere ut til kundene, klargjøring for lønn og oppfølging av kjøre- og hviletidsreglene.
– Jeg må innrømme at jeg var litt skeptisk til å begynne i en familiebedrift igjen, sier Torunn som har erfaring med dette fra tidligere jobb. – Men dette har gått veldig fint, sier hun.
Forklare – ikke kjefte
– Rollen med å følge opp kjøre- og hviletiden gjør nok at jeg får en «tante Sofie-rolle» overfor noen. Jeg har hatt sjåfører som nesten ikke har turt å ta telefonen når de ser at det er jeg som ringer, ler Torunn. – Men min rolle er jo ikke å kjefte, men å forklare. Særlig overfor de yngste sjåførene og lærlingene må jeg forklare ekstra grundig. Det hender også at jeg tar en telefon når noen har gjort ting riktig – det er viktig å få litt skryt også, når det er fortjent.
Hva med lastebilinteressen?
– Faren min kjørte lastebil, og jeg var med ham av og til da jeg var liten, sier Torunn. – Men jeg har heller ikke noen stor interesse for lastbiler i den forstand. Det tror jeg heller ikke er veldig viktig for at jeg skal gjøre en god jobb her.
På spørsmål om det har vært noen morsomme episoder hun kan referere til, er svaret at ja, det har det, men de kan jeg ikke dele. – Personvern er viktig, smiler hun.
Korpsmusikant
Etter å ha hatt trombonen liggende på hylla i mange år, har Torunn tatt opp igjen musikkinteressen og begynt i Hennumsmusikken på Tranby hvor hun også bor. – Jeg spilte i skolekorps som ung og har også vært i et annet korps her på Lierskogen. Nå gleder jeg meg til å trekke i uniform igjen på 17. mai.
Godt miljø
Torunn skryter av miljøet, både i Utengen generelt og blant trekløveret vi snakker med i denne artikkelen, spesielt. – Vi sitter på rekke og rad, er omtrent på samme alder, har barn på nesten samme alder og har mye å snakke sammen om, sier hun.
Vi som sitter her er ikke så synlige utad, sier Torunn. Man ser kanskje ikke jobben vi gjør før den ikke blir gjort, smiler hun.

Gro Martinsen jobber med HMS og HR (personal) hos Utengen. Hun er rene ferskingen i dette trekløveret, med sine snart åtte års erfaring her.
Hun er involvert i mye i selskapet, for eksempel ansettelser og alt som har med personalet å gjøre. – Jeg jobber tett sammen med Morten Utengen, kjørelederne og selvfølgelig de andre i administrasjonen, sier Gro.
Vi er en liten organisasjon som er avhengig av hverandre, presiserer hun.
Tilfeldigheter avgjorde
Som for mange andre, var det tilfeldigheter som gjorde at hun nå er hos Utengen. Arbeidsgiveren hun jobbet hos måtte permittere ansatte. Hun sjekket litt med venninner om de visste om noen som trengte folk og da nevnte Torunn at det kanskje var behov hos dem. Det ble et intervju som varte i mange timer, jobbtilbudet som kom ble akseptert, og hun har senere aldri angret på dette valget.
– Jeg vokste opp med en pappa som kjørte dyrebil, men trodde aldri jeg selv skulle havne i denne bransjen, ler Gro. – Jeg har lært litt om lastebiler og slikt av Morten underveis, men jeg skal på ingen måte påstå at jeg god på det tekniske.
Godt arbeidsmiljø er viktig
– Jeg er opptatt av godt arbeidsmiljø og at alle skal trives her, presiserer hun. Vi har for eksempel vaffeldag hver fredag. Dette er en tradisjon fra mange år tilbake, og Ann-Lisbeth var sjefsvaffelsteker i 15 år, inntil flyttingen til nybygget i 2020. Nå er det kantinen som leverer godsakene, og mange tar en «forrett» i form av en nystekt vaffel før uka avsluttes.
Vi har mange, dyktige sjåfører fra flere land, bl.a. Latvia og Polen. Dette kan innebære noen ekstra utfordringer knyttet til ulik praksis rundt sykemeldinger og språk. Vi ønsker at alle skal lære seg norsk, men minimumskravet er at de kan gjøre seg forstått på engelsk. Jeg selv prøver å kommunisere så godt jeg kan med min «svelvik-engelsk», smiler hun.
Oppmuntringstilsynet
Etter et inspirerende foredrag hos NAV, har vi i Utengen kjøpt inn gule vester og adoptert noen av ideene som Ivar Haugstad og Tom Åge Myhren i Oppmuntringstilsynet hadde. Vårt mål er å skape trivsel. Vi har for eksempel hatt aktiviteter rundt fastelavn og Luciadagen og har stilt opp med lys, gule vester, kaffe og nybakte bakevarer klokka halv fem om morgenen.
Vi har også laget gammeldagse «juleposer» til sjåførene, med energibar, frukt og litt godsaker til å ha i bilen utover dagen.
Handler om å bli sett
Dette har vært veldig godt mottatt. Jeg tror det handler om å bli sett, og vi skiller ikke mellom Utengens sjåfører og sjåførene hos de andre firmaene som holder til i bygget.
Det kan være tungt å stå opp så tidlig om morgenen, innrømmer hun, men det er verdt det. Det koster egentlig så lite, men belønningen er stor når vi ser at det blir så godt tatt imot.
Det er godt å vite at uansett hvem som kommer med ideene, er de andre hos oss alltid med. – De er til å stole på!
Sosial gjeng
Hun er også veldig fornøyd med samlingene de har her i Utengen, hvor alle ansatte med ledsager blir invitert. – I fjor var vi for eksempel på Laholmen i Strømstad. Det er spesielt hyggelig når sjåførene fra Latvia og Polen blir med og har med seg ektefellene sine slik at vi kan bli litt kjent med disse også.
Komitéen er godt i gang med å planlegge den store 100-års feiringen til sommeren. Her er mange involvert, hun kan røpe at det blir flere, spennende ting som skjer, både på Gjellebekk og andre steder.
– Det er utrolig moro å jobbe her og jeg lærer mye. Jeg liker at jeg blir utfordret, men også at jeg vet at jeg alltid har backing fra sjefen. Jeg har som motto at alt kan løses med humor, selv om vi av og til må være tydelige og kanskje litt strenge, avslutter en engasjerte HMS- og HR-medarbeider.

