FRA BÆSJ TIL JORDFORBEDRING
– SLAMKJØRING TIL LANDBRUKET
Tekst og foto: Jan Egil Sandstad
Hva skjer fra du trekker i snora når du har vært på do, til restene havner på jordet til bonden? Bli med på tur med Erik Fuglerud og en av bilene til Utengen transport som kjører for Grønn Vekst og Oslo kommune.
Foto: Shutterstock
Det er en mørk, regntung og grytidlig morgen når jeg møter Erik Fuglerud på Gjellebekk, Lierskogen for å være med på deler av dagens runde. Høsten har ikke helt bestemt seg for om den skal komme for fullt ennå og temperaturmåleren på bilen viser fremdeles 16-17 grader.
Vekkerklokka til Erik står vanligvis på 02.00, og en drøy halvtime senere setter han seg inn i sin XC90 utenfor huset på Tranby for å kjøre den fire kilometer korte turen til Utengens nye, flotte lokaler på Lierskogen. Dette gjør Erik hver dag.
Selv om klokka bare er 05.30 når jeg møter ham, har Erik allerede gjort unna den første turen til Bekkelaget Renseanlegg i Oslo for å laste, og så kjørt videre til Ski for å losse den første lasten. Bil og henger er nå lastet med nye tjuefem tonn med slam, og vi er klar for ny tur, denne gangen til Veme, litt nord for Hønefoss.
Jeg var litt spent på lukta, jeg må innrømme det. Og ja – det var en viss lukt å kjenne da jeg sto utenfor vogntoget til Erik, men det var ikke så ille som forventet. Og vel inne i førerhuset var det bare en lett parfymert odør i lufta som vitnet om at det var mange tonn med foredlet bæsj i containerne noen få centimeter bak meg.
Erik Fuglerud på dagens andre tur
Vi tar av ved Sandvika i retning Hønefoss
Erik på vei med sin MAN
Venter på ny bil
Erik ratter enkelt vogntoget med femti tonn totalvekt, fra industriområdet på Gjellebekk og ut på E18 i retning Sandvika. Ennå er det lite trafikk på veien. Det duskregner mot den store frontruta, og lyset fra møtende biler lager fine speilinger i den svarte asfalten når vi nærmer oss Sandvika. Her tar vi E16 nordover mot Sollihøgda.
På høyre siden av dashbordet har Erik en stor bamse – den har han fått av den eldste datteren, og den har sittet der i alle år. Erik stusser litt over at han ikke har fått påpakning for at den sitter der, men politiet er kanskje også glad i kosedyr?
Bilen trekker tungt opp mot Sollihøgda, hvor anleggsarbeidet ikke vil være ferdig på flere år ennå. Vi passerer Sundvollen og kjører videre forbi Hønefoss i retning Veme. Et gryende dagslys gjør at vi begynner å se konturene av landskapet vi kjører i når vi nærmer oss målet for lossing av slammet. Erik forteller at det er mange dyr å se på morrakvisten, noen ganger elg, men mest rådyr. Det kan være nære på noen ganger, men Erik har heldigvis sluppet unna uten å ha kjørt på dyr.
Eriks MAN har nå rundet syv år og har kjørt over femhundretusen kilometer, den er derfor klar for utskiftning. Den nye bilen er også en MAN. Forsinkelser har gjort at den har blitt stående hos påbygger lengre enn forventet, men nå er den snart klar. Erik er den eneste i Utengen som kjører MAN. Han forklarer at dette skyldes at denne bilen har hydraulisk forhjulstrekk, noe som er et stort pluss når den skal håndteres ute på jordene. – Og så det en veldig god bil å kjøre, smiler Erik. Gjennom disse årene har han blitt en mester i å løse vanskelige kjøreforhold, både på og utenfor veien, gjennom kreativ bruk av kjøretøyet sitt.
Lossing
Bilen plasseres helt inntil veikanten ved jordet. Her ligger det ganske mye slam fra tidligere turer. Beholderen på selve bilen losses ved hjelp av krana. For effektivt å tømme hengeren, snur han bilen, rygger ut på jordet, bruker tippen og får tømt alt på en gang.
25 år hos Utengen
Erik feirer imponerende tjuefem år hos hos Utengen i år, og storparten av denne tiden har han kjørt slam. De første årene kjørte han spredevogner til gårdbrukerne som brukte slammet, og reparerte disse. Fra 2002 har han kjørt fra Bekkelaget Renseanlegg ut til gårdbrukere i det nære Østlandsområdet – en radius på ti-tolv mil.
Friheten er noe av det han liker best med jobben. Han styrer dagen selv, og er sjelden å se på kontoret. – Hva har jeg der å gjøre, sier Erik. Han har også full styring med bilen, når den skal ha service, når den skal på EU-kontroll og så videre.
Mange lass med slam på jordet
Utengen på vei med slam til norske bønder
Fornøyd sluttbruker
Hans Gravermoen (71) er kornbonde og lokalpolitiker fra Veme på Ringerike. Han har vært mottaker av slam tilkjørt av Utengen Transport, siden 2013, og har i år fått levert nærmere to tusen fem hundre tonn. Slammet Gravermoen har mottatt i år tilsvarer omtrent fem kilo nitrogengjødsel pr mål, og det gjør at mengden gjødsel kan reduseres tilsvarende for neste år.
–Jeg har en veldig positiv oppfatning av Utengen og Erik Fuglerud, sier han. –Som mottaker av slammet, er det avgjørende med punktlighet, riktig mengde må leveres til avtalt tid. Her har Utengen og Erik levert hundre prosent. Jeg er i tillegg opptatt av at transportøren tar hensyn til boligområdene i nærheten og oppfører seg hensynsfullt i trafikken. Også her oppfatter jeg Utengen og Erik som en seriøs kvalitetsleverandør. Man kan ikke drive noen cowboy-virksomhet i denne bransjen.
–Jeg tror ikke storsamfunnet er klar over hvor viktig jobb transportnæringen gjør, fortsetter han og kaller Erik en hverdagshelt.
For Gravermoen er det svært viktig å overholde kravene myndighetene setter til virksomheten hans og spredning av kloakkslammet. Det er blant annet strenge krav til leveringsstedet, at det ikke er i nærheten av vassdrag, og søknad om bruk av slam må godkjennes av landbrukskontoret i kommunen og kommunelege. Som bonde og en del av lokalsamfunnet, er det viktig å drive bærekraftig og i pakt med samfunnet rundt. Ennå har han ikke mottatt en eneste klage knyttet til slamleveransene.
En engasjert Hans Gravermoen legger også ut hvor viktig slammet er i det store regnskapet. Gjenbruk bidrar til at denne ressursen ikke kommer på avveie, forklarer han.
Ny tur
Etter å ha losset ferdig på Veme, er det tilbake til Bekkelaget i Oslo for å laste på nytt. Erik velger å kjøre den nye veien over Roa, mest for å unngå køen inn mot Oslo vestfra, siden han ikke er så glad i å kjøre i kø. Det er en grå dag, og av til trommer et regnskyll på frontruta uten at det plager Erik noe særlig.
Trafikken er overraskende liten inn mot Oslo nordfra, selv om klokka ennå ikke har passert åtte. Han manøvrerer den store bilen enkelt langs kaia på vestsiden av Ekeberg, bruker adgangskortet sitt, og kjører inn tunnelen til det gigantiske anlegget som skjuler seg dypt under Ekebergåsen.
Kontrollrommet på Bekkelaget
Bekkelaget Renseanlegg
Bekkelaget renseanlegg ble opprinnelig oppført i 1963. I 1998 ble det igangsatt bygging av et nytt renseanlegg i fjellet øst for det opprinnelige anlegget. Det sto ferdig i 2001 og ble utvidet i 2021. Renseanlegget er dimensjonert til å kunne behandle tre m3 i sekundet. På årsbasis behandler anlegget cirka førti millioner m3.
Anlegget som sto ferdig i 2001 var dimensjonert for tre hundre tusen personer. Etter utvidelsen som sto ferdig i 2021, kan anlegget håndtere avløpsvann fra fem hundre tusen personer, som er forventet mengde avløpsvann for år 2040. Størrelsen på anlegget er femti tusen kvadratmeter, tilsvarende over sju fotballbaner.
Erik sjekker at alt ser bra ut
Bekkelaget renseanlegg eies av Oslo kommune og renser førti prosent av Oslo kommunes avløpsvann.
Midgardsormen
Midgardsormen var navnet på et av Norges største vann- og avløpsprosjekter og ble bygget i perioden 2009-2015 av Oslo kommune, Vann- og avløpsetaten. Prosjektet innebar avskjærende hovedavløpssystem i Oslos sentrale østlige bydeler. Total investering var ca. 1,3 milliarder NOK. Det nye avløpssystemet hadde som mål å gi Oslos innbyggere bedre vannkvalitet i Indre Oslofjord generelt og i «Fjordbyen» spesielt.
Ledninger med diameter 1000 – 2400 mm ble bygget i spuntede grøfter og ved microtunnelering, samt en to kilometer lang bergtunnel til Bekkelaget renseanlegg. En stor del av anlegget ble utført i områder med mye eksisterende teknisk infrastruktur og gammel bebyggelse, samt i og langs Akerselva.
(Kilde: Norconsult.no)
Lite aner vel de «fine Nordstrandsdamene», som gjør sitt fornødne noen få meter over Bekkelaget-anlegget, hva som skjer når de har dratt i snora.
Slam som jordforbedring
Slam/biorest er en ressurs som inneholder mye organisk materiale og plantenæringsstoffer. Biorest egner seg godt som gjødslings- og jordforbedringsmiddel på arealer der det dyrkes korn.
Sparte gjødselkostnader
Bioresten inneholder betydelige mengder nitrogen, fosfor, samt en del kalium og mikronæringsstoffer. Nitrogenet i slammet frigjøres over tid og vil gi gjødslingseffekt over flere år. Nitrogengjødslingseffekten avhenger av spredetidspunkt, tid til nedmolding, jordarbeiding og forholdene for frigjøring av organisk bundet nitrogen.
I de fleste tilfeller leveres slammet gratis for bøndene, og Grønn Vekst gjør også spredningen for bøndene.
Regelverk
Bruken av biorest er nøye regulert i «Forskrift om gjødselvarer mv av organisk opphav». Du får mer info ved å trykke på linken.
(Kilde: Grønn Vekst.no)
Erik sjekker at hengeren er forskriftsmessig festet
Siste tur
Det tar tid å fylle bil og henger, men endelig er vi klare. Denne gangen skal vi til Ski og losse. Regnet siler ned, og det er så vidt fotografen hæler seg ut for å ta bilder.
Klokka nærmer seg lunsjtid for de fleste med vanlig arbeidstid. For Erik, som har vært oppe siden klokka to, var dette dagens siste tur, og vi setter nesen vestover mot Lierskogen for å parkere bilen. Det har vært en svært hyggelig og lærerik tur med Erik Fuglerud.
For fotografen/reporteren har det vært svært interessant og lærerikt å komme på innsiden av kloakkrenseanlegget på Bekkelaget og se prosessen fra bæsj til jordforbedring og Utengen Transports rolle i dette med egne øyne. At det i tillegg har vært hyggelig å bli kjent med den erfarne og sympatiske sjåføren, som i år feirer tjuefem år som ansatt i Utengen, var en ekstra bonus.
Noen tall å tenke på
- Utengen har kjørt slam siden 1992
- Startet med kjøring for VEAS
- På disse trettien årene har Utengen kjørt rundt tretti tusen lass med slam
- Dette tilsvarer nærmere en million tonn
- ….som igjen gir et areal tilsvarende tjue tusen fotballbaner dekket med slam