55 år med fliskjøring
Tekst og foto: Jan Egil Sandstad
Vi er i slutten av mars 1969. I peisestua hos Randi og Finn Utengen på Meren er familien samlet. Bergljot og Thorbjørn, sønnene Finn og Tor, svigerdøtrene Randi og Kari. Stemningen er høy. I munnen til Tor vipper en sigarett. Ikke-røykeren Tor Utengen røyker! Familien er ikke særlig musikalske. Ikke kan de spille heller. Men like fullt er en fiolin og et trekkspill kommet fram. Falske toner river og sliter i ørene. Munterheten sitter løst. Det feires på Meren.
Dagen er spesiell for hele familien. Den 20. februar kom brevet fra Løvenskiold -Vækerø om at firmaet hadde antatt Finn og Tor Utengens anbud på fliskjøring fra Fossum Bruk til Hurum Fabriker på Tofte. (Kilde: John W. Jacobsen – På veien i 80 år Utengen Transport 1924-2004)
Kontrakten med Løvenskiold-Vækerø ble starten på en ny epoke for Utengen og også starten på Utengen Transport AS. Fliskjøring er fremdeles en viktig del av virksomheten i Utengen. Bli med sjåfør Arno Mørk på en tur fra Haslestad Bruk til Borregaard med flis.
Arno Mørk har jobbet hos Utengen siden 1992
En av veteranene
Arno begynte hos Utengen i 1992 da de vant en kontrakt om slamkjøring for Veas. Han tok lappen for tungbil i militæret og har aldri angret, sier han. –Jeg er tredje generasjon lastebilsjåfør, og for meg er det mer en livsstil enn et yrke. Det er fortsatt gøy, og jeg har ikke lyst til å gi meg på en god stund, presiserer han.
Ifølge Arno finnes det to typer sjåfører: de som jobber som lastebilsjåfør og de som er lastebilsjåfør. Arno ER lastebilsjåfør. –Det handler om dedikasjon, presiserer han. –Du må være til stede hele tiden, du må vite, ikke tro.
Han har regnet ut at han har kjørt en distanse som tilsvarer åtti ganger rundt jorda eller fire-fem turer til månen, om du vil. Så man kan trygt si at Arno har bakgrunn for egne meninger.
Mye teknologi
Sjåføryrket er også i utvikling, og det er mer og mer teknologi å sette seg inn i. På en vanlig tur mellom Haslestad Bruk og Borregaard, må Arno innom tre ulike app-er for å utføre jobben. –Jeg har ikke noe valg, men jeg kaller det motvillig læring, sier han.
Men god, gammel kunnskap går ikke av moten. –Står du fast på glatta en vindfull og snøfull vinterdag, må du vite hva du skal gjøre. I dag er det imidlertid godt føre og varmt og godt sommervær når vi starter hos Haslestad Bruk, som ligger i Hof i Vestfold.
Haslestad Bruk
Haslestad Bruk er en del av Bergene Holm-konsernet og er Norges fjerde største sagbruk. Det tidligere familieeide selskapet var opprinnelig en totalleverandør, «alt fra 2 x 4 til listverk». I dag har avdelingen spesialisert seg på gran, konstruksjonsvirke og trelast.
Vi møter fabrikkdirektør Glenn Andre Jensen, produksjonssjef Torbjørn Herland og teamleder Jarle Olsen hos Haslestad som forteller om virksomheten og samarbeidet med Utengen.
Fra venstre: Jarle Olsen, Torbjørn Herland og Glenn Andre Jensen
Morten Utengen foran fersk flis hos Haslestad Bruk
Store tall
Det er store mengder tømmer som går gjennom anlegget hvert år, to hundre og seksti tusen kubikk med grantømmer, for å være presis. Hver tømmerbil tar rundt femti kubikk, så vi snakker altså om over fem tusen tømmerbillass hvert år.
Bergene Holm har stort fokus på bærekraft og utgir årlige bærekraftsrapporter hvor transport er en viktig del. Fabrikkdirektør Glenn Andre Jensen er fornøyd med at nitti prosent av tømmeret er kortreist, det vil si innenfor en radius på fire mil.
Samtlige av konsernets transportører er medlem av Fair Transport, et kvalitetsprogram lansert av Norges Lastebileier-Forbund (NLF) for å fremheve transportbedrifter som leverer trafikksikker, bærekraftig og ansvarlig transport.
Flis er et biprodukt
Gutta fra Haslestad forklarer at seksti prosent av tømmeret blir til plank og bord og de resterende førti prosent blir biprodukter, deriblant flis. Også her er det store volum. Når saga går for fullt, produseres ett lass flis (hundre kubikk) per time. De fleste tenker kanskje på flis som noe man bare strør med, men flis er faktisk råmaterialet for en stor industriproduksjon som foregår hos Borregaard i Sarpsborg. Og det er her Utengen kommer inn i bildet, som transportør av flisa til Sarpsborg.
Utengen Transport er et ryddig og ordentlig firma, sier de. Dette innebærer blant annet at de har egne avtaler med Haslestad. Høy kompetanse og lang erfaring gjør at de kan bruke selskapets hjullaster og laste flisa selv. Dette gir fleksibilitet for begge parter.
Godt kjent på Bastøferga
Den korteste veien mellom Vestfold og Østfold går over Oslofjorden med Bastø Fosen, best kjent som Bastøferga, mellom Horten og Moss. Her legges det gjerne inn en liten kaffepause, med svele eller annet godt fra kiosken.
Arno laster flis i semitraileren
Arnos Scania er fullastet med flis, på vei fra Haslestad Bruk, mot Horten.
Fremme i Moss
Rolig sjåfør
Etter en liten pause under den trettifem minutter lange overfarten, ratter Arno sin nesten nye Scania rutinert gjennom de mange rundkjøringene i Moss og ut på E6 i retning Sarpsborg. Selv om det brummer lavmælt fra den store V8-motoren i Scaniaen, er det godt å vite at den har en Euro VI-motor, og skal bruke opptil tretti prosent mindre drivstoff sammenlignet med eldre biler. Renseteknologien på moderne lastebiler er så god at de fjerner så å si alt NOx-utslipp fra egen eksos.
Han har kjørt både Iveco, Magirius og Volvo (siste sju årene) tidligere. –Volvoen var en bra bil det, men jeg savnet sittestillingen i Scaniaen jeg hadde fra 1992, sier han. Da jeg hadde trettiårs-jubileum i 2022 og fikk anledning til å velge ny bil, var det ikke tvil. Det måtte bli en Scania igjen! Vi hadde noen runder rundt utstyret i bilen, men til slutt ble ønskene oppfylt, og det ble en S-hytte, treratt, kjøleskap, kaffetrakter og litt annet snacks, gliser han.
Hele tiden på veien mot Sarpsborg kjører han forutseende og rolig, og det oser trygghet og sikkerhet av kjøringen. Det er nok ikke bare flaks at han ikke har hatt en eneste ansvarsskade under sin trettito års karriere hos Utengen, tenker jeg.
Arnos Scania har litt ekstrautstyr
Bilen er en forlengelse av deg selv, og du vil ikke ødelegge deg selv, uttaler Arno. Det er kanskje da jeg forstår det han snakket om – forskjellen på det å jobbe som lastebilsjåfør og det å være lastebilsjåfør.
Det har nok litt med hvordan man er skrudd sammen også. Arno sier for eksempel at han har jo vært syk i de årene han har jobbet for Utengen. – Men jeg har vært heldig og bare vært syk i helgene, så det har ikke gått ut over jobben!
Etter en snau times kjøring er vi fremme ved Borregaards svære anlegg i Sarpsborg.
Arnos Scania blir liten ved flislageret hos Borregaard
Klar til å losse flisa
Lossing av flis hos Borregaard
Fremme ved det gigantiske flislageret til Borregaard, gjør Arno seg klar til å losse flislasten fra Haslestad. Skaphengeren er av såkalt «walking floor type». Det betyr at den har et bevegelig gulv som, via en fjernkontroll og hydraulikk, beveger seksjoner inne i hengeren bakover og presser lasset ut av bilen. En smart løsning som automatiserer lossingen.
Flislageret hos Borregaard er et gigantisk fjell. Logistics manager Anita Wold hos Borregaard opplyser at det er mellom åtte hundre og tusen lastebillass i lageret. Dette er likevel ikke mer enn fem til syv ukers forbruk. I løpet av et år mottar Borregaard mellom ti og elleve tusen lastebillass med flis.
Rengjøring og hjem igjen
Etter at all flisa er losset, må Arno gå over bilen med kosten og rengjøre nøye. Borregaard er en betydelig virksomhet med stort fokus på samfunnsansvar. De ønsker ikke at flisbilene fra Utengen eller andre transportører skal forsøple nærmiljøet med restflis når de kjører.
Vår tur er over, vi har vært med flislasset fra Haslestad i Vestfold til Borregaard i Øsytfold. Spennende å tenke på at den neste isen som fortæres kanskje har vanillin som er produsert med flis fra dette lasset, kjørt av den sympatiske Arno Mørk fra Utengen Transport.
Fakta om Borregaard
Borregaard er et børsnotert industrikonsern med røtter tilbake til 1600-tallet. Fram til siste verdenskrig var Borregaards hovedprodukter cellulose og papir. Siden ble produksjonen utvidet til en rekke forskjellige kjemiske produkter, og Borregaard engasjerte seg også i flere større virksomheter innen andre bransjer. I 2012 ble Borregaard skilt ut fra Orkla og notert på Oslo Børs.
Ved å utnytte de ulike bestanddelene i tømmerstokken, produserer selskapet ligninbaserte biopolymerer, spesialcellulose, biovanillin, bioetanol og mikrofibrillær cellulose til en rekke anvendelser innen blant annet landbruk og fiskeri, byggeindustri, farmasi og kosmetikk, næringsmidler, batterier og biodrivstoff. (kilde: Borregaard)
Du spiser kanskje tømmer
Mens nitti prosent av det som smaker og lukter vanilje er oljebasert, stammer under to prosent fra den naturlige vaniljeorkideen. Borregaard tilbyr et bærekraftig alternativ fra tømmer. Selskapet har laget vanillin fra gran i mer enn femti år og er i dag verdens eneste produsent av tømmerbasert vanillin. Totalt dekker selskapet rundt åtte prosent av verdens behov for vaniljearoma. Sannsynligheten er derfor ganske stor for at isen eller kaken du spiser inneholder vanillin fra Borregaard, produsert av flis som Utengen har kjørt!
Anita Wold opplyser at cirka førti prosent av råvareforbruket fra skogen er sagbruksflis.
For tiden kommer all flis fra Norge og Sverige blir fraktet hit med bil. Alt massevirke blir barket (fjerner bark fra tømmerstokken) og foredlet til flis. Her brukes hele tømmerstokken. Flisen som kommer fra sagbrukene, kommer fra ytterved som er den ytterste delen av stokken som ikke foredles på sagbruket. Kjøpt flis og egenprodusert flis mikses sammen før det går til kokeriet hos oss, forteller hun.
I norske skogsbaserte næringer utnyttes hele tømmerstokken til produkter. Den viktigste driveren for høsting av trær i Norge er byggeindustrien. Den mest verdifulle delen av treet benyttes til byggematerialer.
En tredjedel av tømmeret som ankommer sagbruket, blir restmateriale i form av sagflis. Den gjenværende delen av treet og flisen fra sagbrukene er råvarer for Borregaards bærekraftige og høyverdige produkter. På den måten er skogbruket en del av en sirkulærøkonomi. Borregaard utnytter nittifire prosent av tømmeret, hvorav åttito prosent blir til kommersielle produkter, ti prosent blir til intern energi og to prosent selges som bioenergi.
Arno går nøye gjennom bilen før avreise
Ferdig med rengjøring, klar for hjemreise tilbake til Gjellebekk
Arno sjekker at hengeren ser bra ut
Fakta om Borregaard
Borregaard er et børsnotert industrikonsern med røtter tilbake til 1600-tallet. Fram til siste verdenskrig var Borregaards hovedprodukter cellulose og papir. Siden ble produksjonen utvidet til en rekke forskjellige kjemiske produkter, og Borregaard engasjerte seg også i flere større virksomheter innen andre bransjer. I 2012 ble Borregaard skilt ut fra Orkla og notert på Oslo Børs.
Ved å utnytte de ulike bestanddelene i tømmerstokken, produserer selskapet ligninbaserte biopolymerer, spesialcellulose, biovanillin, bioetanol og mikrofibrillær cellulose til en rekke anvendelser innen blant annet landbruk og fiskeri, byggeindustri, farmasi og kosmetikk, næringsmidler, batterier og biodrivstoff. (kilde: Borregaard)
Du spiser kanskje tømmer
Mens nitti prosent av det som smaker og lukter vanilje er oljebasert, stammer under to prosent fra den naturlige vaniljeorkideen. Borregaard tilbyr et bærekraftig alternativ fra tømmer. Selskapet har laget vanillin fra gran i mer enn femti år og er i dag verdens eneste produsent av tømmerbasert vanillin. Totalt dekker selskapet rundt åtte prosent av verdens behov for vaniljearoma. Sannsynligheten er derfor ganske stor for at isen eller kaken du spiser inneholder vanillin fra Borregaard, produsert av flis som Utengen har kjørt!
Anita Wold opplyser at cirka førti prosent av råvareforbruket fra skogen er sagbruksflis.
For tiden kommer all flis fra Norge og Sverige blir fraktet hit med bil. Alt massevirke blir barket (fjerner bark fra tømmerstokken) og foredlet til flis. Her brukes hele tømmerstokken. Flisen som kommer fra sagbrukene, kommer fra ytterved som er den ytterste delen av stokken som ikke foredles på sagbruket. Kjøpt flis og egenprodusert flis mikses sammen før det går til kokeriet hos oss, forteller hun.
I norske skogsbaserte næringer utnyttes hele tømmerstokken til produkter. Den viktigste driveren for høsting av trær i Norge er byggeindustrien. Den mest verdifulle delen av treet benyttes til byggematerialer.
En tredjedel av tømmeret som ankommer sagbruket, blir restmateriale i form av sagflis. Den gjenværende delen av treet og flisen fra sagbrukene er råvarer for Borregaards bærekraftige og høyverdige produkter. På den måten er skogbruket en del av en sirkulærøkonomi. Borregaard utnytter nittifire prosent av tømmeret, hvorav åttito prosent blir til kommersielle produkter, ti prosent blir til intern energi og to prosent selges som bioenergi.